Humorinnslag av Kai Ronny Arntzen:

Årets sommerlåt og oppfølgeren til Postgirobyggets «Idyll», men med samme melodi.

Regnskyll!

Det var sommer det var rein, det var bløtt etter vein, det var ferietid, det var ingen harmoni.

Det var meg og bare meg, det var en himmel som aldri var rød, det var kjærlighetsfri, og en verden skapt for innetid.

Det var brøl, forbannende ord, verken sommer eller sol.

Opprørt vann, søkkvått land, drømte bare om i fjor.

Det var elendighet, ja det var elendighet.

Regn som gikk over i snø, vannblemmer som begynte å blø,

Regnskyll!

Regn som gikk over i snø,

Vannblemmer som begynte å blø.

Regnskyll!

Sommer’n var på hell, uten en finværskveld. Jeg lå på rygg, jeg følte meg stygg, og regnet hølja ned.

Jeg lå å så på serier, og drømte om gamle ferier. Jeg ropa faan, det går ikke an, å ta seg en tur på verandan.

Det var brøl, forbannende ord, verken sommer eller sol.

Opprørt vann, søkkvått land, drømte bare om i fjor. Det var elendighet, ja det var elendighet.

Regn som gikk over i snø, vannblemmer som begynte å blø.

Regnskyll!