Av Frøya Sp, åpent brev til vår regjering, våre stortingspolitikere:

Frøya er en kystkommune i vekst. Takket være havbruksnæringas modige satsing, tiår med prøving, feiling og til slutt suksess, har vi gått fra å være en kommune folk flytter til, og ikke fra. Vår historie er ikke unik. Dette gjelder for mange små samfunn langs kysten.

Nå er vi derimot svært bekymret over regjeringas nye skattemelding. Aldri har en matproduserende næring fått en så dramatisk endring av rammebetingelsene over natta. Havbruksnæringa er en matprodusent som benytter naturressursene, ikke utnytter naturressursene. Områdene som benyttes kan reverseres. Det er en stor forskjell fra olje- og kraftbransjen som det sammenlignes med i dette forslaget. Derimot benyttes fellesskapets areal til å produsere proteinrik mat i verdensklasse.

I Hurdalsplattformen står det: «Målet om å ta hele landet i bruk skal være gjennomgående i regjeringens prioriteringer og avgjørelser. Skatte- og avgiftspolitikken skal brukes for å sikre arbeidsplasser,verdiskaping og bosetting i hele Norge.» Med dette forslaget om grunnrentebeskattning for havbruksnæringa setter regjeringa arbeidsplasser, utvikling og vekst lang hele kysten i fare.

Senterpartiet sa klart nei til grunnrenteskatt da denne saken var aktuell i 2020. Partiet reagerte sterkt på forslaget.

«Dette forslaget er kun egnet til å skape usikkerhet. Mitt råd til regjeringen er å legge bort forslaget om en ny statlig ekstraskatt snarest - uten videre prosess, sier Geir Pollestad,stortingsrepresentant og leder i næringskomiteen.»

Dette forslaget skaper fortsatt usikkerhet. Stor usikkerhet.

Foto: Stein Olav Sivertsen

I tillegg har Senterpartiet et landsmøtevedtak der man avviser enhver form for nye ekstraskatter på distrikstnæringer. Det er derfor med stor skuffelse og vantro Frøya Senterparti mottok nyheten om den nye ekstraskatten.

Regjeringa vil med dette forslaget gå i stikk motsatt retning av den uttalte nasjonale målsettinga om å bli verdens fremste sjømatnasjon og en 5-dobling av produksjonen innen 2050. Forslaget vil utvilsomt ramme framtidige investeringer. Særlig innen fiskeindustrien på land der det til alt overmål ikke foreslås fradragsmuligheter. Det vil i betydelig grad hemme ambisjonene om økt sysselsetting og videreforedling her i Norge. Bedrifter som slakter og videreforedler laks kan ikke ha andre vilkår enn bedrifter som slakter og lager salgsklare produkter av annen norsk mat.

Norge vil på sikt miste sin posisjon som ledende innen lakseproduksjon, innovasjon og grønn teknologi om det innføres en skattesats på 62%. Framtidig forskning og utvikling vil bli en salderingspost når det kuttes i budsjettene.Oppdrettsnæringas aktivitet fører også til mange arbeidsplasser i andre bedrifter, leverandører og servicebedrifter. Dette kommer til å ramme de arbeidsplassene også. Om oppdrettere selger seg ut av landet eller slutter å investere så har ikke disse firmaene oppdrag lenger heller. Vi har allerede sett at bedrifter knyttet til havbruksaktivitet har satt investeringer på vent.

Dette forslaget om grunnrentebeskatning for havbruksnæringa kom som et stort sjokk på hele kyst-Norge. Beskatninga til næringa blir tredoblet i en smell. Dette er det stikk motsatte av det regjeringspartiene har vedtatt i Hurdalsplattformen: «Privat eierskap er utgangspunktet for norsk næringsliv. Norske bedrifter skal ha gode forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst. Staten skal engasjere seg mer gjennom en kraftfull verktøykasse og ta sitt ansvar for å få på plass nødvendig infrastruktur,inngå partnerskap som forener utslippskutt og næringsutvikling, bidra med kapital og annen risikoavlastning og bruke sin innkjøpsmakt til å skape sterke hjemmemarkeder. Kommunene og fylkene skal få en mer sentral rolle i næringsutviklingen, slik at vi legger til rette for levende lokalsamfunn og arbeidsplasser i hele landet.»

Dette forslaget er ikke kritisk for eiere og hovedaksjonærer av oppdrettsanleggene, men for de investeringene vi er avhengige av for å nå målet om 500 milliarder i eksportinntekter fra sjømatproduksjon. Det er det ikke mulig å nå uten satsing. Dette er ikke vi i Norge tjent med.

Vi vil på det sterkeste be Senterpartiet om å gå bort fra dette skatteforslaget. Det er et forslag som er distriktsfiendtlig og svært kritisk for kystdistriktene i særdeleshet. Innretninga er litt annerledes enn det forslaget som kom i 2020, men kommunene vil komme dårligere ut av det ved å miste arbeidsplasser og videre utvikling, enn ved å få de ekstra skattekronene regjeringa mener vi skal bli tilgodesett med. Denne skatten treffer feil, den kommer i tillegg oppå produksjonsavgifta som ble vedtatt istedet for grunnrenteskatt i 2021. Sammen med den nye verdisettingen av konsesjonene som ble innført fra nyttår blir dette krise for mange, en enorm belastning på en enkelt næring. En næring som produserer ren norsk mat, og det rammer dessverre ikke bare de store. Det rammer også de små og mellomstore oppdretterne som holder liv i små kystkommuner, som sørger for levende samfunn med folk i arbeid og lys i husene.

Frøya Senterparti oppfatter dette skatteforslaget som et løftebrudd fra Senterpartiet og regjeringen. Dette er ikke Senterpartipolitikk. Det er ikke det vi sto på stand og lovet våre velgere. Blir dette forslaget vedtatt i Stortinget vil det få store konsekvenser for kyst-Norge, det kan Senterpartiet som mat- og distriktsparti ikke være med på.

Frøya Senterparti