Forslag om grunnrenteskatt på havbruk

28. september presenterte regjeringen forslag om grunnrenteskatt på havbruk i Norge. Forslaget innebærer en grunnrenteskatt på 40% og en samlet effektiv marginalskatt på 62% for den norske havbruksnæringen fra skatteåret 2023. Forslaget er på høring frem til 4. januar.

En grunnrenteskatt vil få store konsekvenser for den norske havbruksnæringen.

Den drastiske økningen i kostnader en slik skatt vil utgjøre fører til at en rekke investeringer stoppes og den norske næringen sin internasjonale konkurransekraft svekkes.

Det er mulig å oppdrette laks i sjø, på land og til havs mange steder. Verden trenger ikke norske fjorder for å produsere laks. Det utnyttes ikke stedbundne naturressurser i havbruksnæringen. Det betyr at havbruksnæringen er global og mobil.

Grunnrenteskatten vil føre til at den norske havbruksnæringen går fra å være best i klassen på kostnader, til å bli blant de dårligste. Det gjør at den norske næringens konkurransekraft og investeringsevne svekkes kraftig.

Resultatet er tapte inntekter til Norge og at mange fremtidige arbeidsplasser aldri skapes.

Havbruksnæringen er en framtidsnæring vi som nasjon ønsker å vokse. Dette forslaget sparker bein under de ambisjonene. Det er selskapene som må betale grunnskatten til staten.

Det betyr at selskapene må stoppe planlagte og fremtidige investeringer for å håndtere det økte kostnadsnivået.

En slik særskatt vil bety at utviklingen av landets viktigste distriktsnæring stopper opp og fører til en voldsom overføring av verdier fra kystsamfunnene til sentrale strøk.

Ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum er det bare de største selskapene som rammes av grunnrenteskatten.

Det er feil.

Over halvparten av de om lag 85 selskapene i næringen har en produksjon på mer enn 5.000 tonn. Disse selskapene representerer hele 93% av de ansatte og den totale norske produksjonen, og må betale grunnrenteskatt.

Vedum hevder også at investeringsevnen til næringen ikke blir svekket fordi staten blir medinvestor i fremtidige prosjekter. I forslaget står det at det vil være mulig for fratrekk for investeringer i sjøfasen.

Virkeligheten er derimot at de store investeringene i havbruksnæringen nå skjer på smolt og post-smolt, på land og dermed ikke er fradragsberettigede.

Vedum blir dermed ikke medinvestor slik han hevder og selskapene har ikke mulighet til å realisere sine vekstambisjoner.

Dette vil igjen ramme lokalsamfunnene, de 10.000 ansatte i næringen og mer enn 30.000 i leverandørindustrien.

Havbruksnæringen betaler i dag alle ordinære skatter og avgifter på lik linje med andre næringer. Det er selvsagt rett og rimelig at havbruksnæringen betaler for tilgangen på naturressursene.

Derfor betaler næringen i dag for vekst som går til staten, havbrukskommunene og fylkene.

I tillegg kommer produksjonsavgiften til kommunene og fylkene, også kalt lakseskatten, som ble innført i 2021.

I praksis innebærer summen som innkreves for vekst og produksjonsavgift at det betales grunnrenteskatt allerede i havbruket.

Forslaget om grunnrenteskatt på havbruk er næringsfiendtlig og distriktsfiendtlig politikk, som vil vesentlig svekke og sette utviklingen av Norges viktigste framtidsnæring tilbake.

Kapitalen og produksjonen kan tilpasse seg og flytte.

Det er kysten, muligheten for flere arbeidsplasser, større lokal verdiskapning og levende kystsamfunn som er den store taperen.

Olaf Reppe, Frøya FrP