– De kjempet for å oppnå de seirene vi i dag ser på som selvfølgelige

Da jeg vokste opp hang det en button på ei korktavle hjemme. På den sto det «Kvinner kan, kvinner vil».

Dette var på midten av 80-tallet, hvor kvinnekampen ikke mange år tidligere hadde oppnådd viktige seire, som muligheten til kvinners familieplanlegging gjennom tilgang til prevensjon og retten til selvbestemt abort.

Det er faktisk ikke lengre siden at kvinner selv fikk bestemme hvorvidt de ville ha barn, med de effektene det fikk for muligheten til å selv styre om de skulle ta utdanning og delta i arbeidslivet – og derigjennom ble kvinners selvstendighet styrket.

Mange spør seg om det fortsatt er viktig å markere kvinnedagen. Lever vi ikke i et fullt likestilt samfunn – og har kanskje likestillingen gått for langt?

Jeg mener kvinnedagen absolutt bør markeres i år, og også i årene fremover. Av respekt for de som gjennom de siste 200 årene har kjempet for å oppnå de seirene vi i dag ser på som selvfølgelige; stemmerett for kvinner, kvinners rett til utdanning, likestilling i ekteskapet og retten til selvbestemt abort.

Det er også viktig fordi det er områder vi fortsatt har en vei å gå, som innenfor forebygging av vold i nære relasjoner og fokus på kvinnehelse. I et flerkulturelt Norge kommer mange fra land hvor likestillingen ikke har kommet like langt. Det er et felles ansvar å sørge for at likestillingen når alle innbyggere i samfunnet vårt. Internasjonal solidaritet overfor kvinner i andre land er høyaktuelt i en urolig verden. Kvinner og barn er alltid de mest skadelidende i krigskonflikter.

Jeg håper dagen feires med gode diskusjoner, flammende innlegg og samhold.

Så kjære alle sammen – gratulerer så mye med kvinnedagen!