Rødt og stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt har rett i at det ikke er synd på Gustav Witzøe. Det har heller ingen påstått, aller minst gründeren som har stått i spissen for oppbyggingen av det som i dag er verdens neste største lakseprodusent. Det er Norge det er synd på, med en regjering og et stortingsflertall som i løpet av to år har klart å påføre norske bedrifter og norsk eierskap større skade enn noen noen gang kunne tenke seg. Det sier ikke så lite når det er politikerne i Rødt som fronter Støre-regjeringens næringsfiendtlige skattepolitikk.

Men det vil være en fordel om også Rødt holder seg litt mer til sannheten i sin argumentasjon. Det er rett og slett løgn når Hege Nyholt – og andre - hevder at norsk havbruksnæring i mange år har hentet ut «grunnrenta» skattefritt. Tvert imot har norsk havbruk betalt mer i skatter og avgifter enn nesten alle andre næringer. I tillegg til vanlig selskapsskatt, har havbruket betalt milliarder i andre skatter og avgifter, inkludert store vederlag til stat og kommuner for nye produksjonsrettigheter.

For tre år siden ble i tillegg innført en ny produksjonsavgift for leie av sjøarealer, med bredt flertall på Stortinget, og med støtte fra næringen og kystkommunene. Dagens regjeringspartier lovte at det ikke skulle komme enda en «grunnrenteskatt» på norsk havbruk. De reiste langs hele kysten og fortalte velgere og næringsliv at de var garantistene mot innføring av grunnrente på havbruk.

Den gang ei – etter kort tid kom den nye grunnrenteskatten som nå er innført med tilbakevirkende kraft. Rødt og flertallet på Stortinget sørget for at skatten på norsk havbruk ble mer enn fordoblet, fra 22 til 47 prosent. Ennå vet ikke næringen hva de har å forholde seg til. Et forslag om normpriser er til behandling. Bedriftene risikerer å betale skatt av inntekter de ikke oppnår, og som blir beregnet av et nytt statlig byråkrati (normprisråd). Næringen har sagt seg villig til å betale enda mer i skatt, men med en annen innretning og vesentlig lavere nivå enn skatten som nå er vedtatt.

Den massive lakseskatten kommer på toppen av at særskattene på norsk eierskap har økt med over 100 prosent etter regjeringsskiftet. Det har skjedd ved en kombinasjon av kraftig økt skatt på næringsformue (arbeidende kapital), og på utbyttene som de fleste må ta ut av bedriftene for å betale formuesskatten. Nesten ingen andre land har slike særskatter på sitt nasjonale eierskap. Gjemt og glemt er åpenbart det gamle slagordet fra Rødt sine politiske forgjengere: «Nei til salg av Norge».

Når Rødt og det sosialistiske flertallet tvinger familien Witzøe til å ta ut over en million kroner hver dag fra sitt selskap for å betale de norske eierskattene, er det ikke eierfamiliens forbruk dette går utover av. Nei, det er selskapene som tappes, det er de som får inndratt risikokapital som ellers skulle gått til å skape industri og arbeidsplasser rundt om i landet. Det samme opplever nå private bedrifter over hele landet. Det blir mindre igjen i selskapene, de blir tappet for kapitalen som skulle bygge Norge. I neste omgang blir det også mindre skatteinntekter til å finansiere den offentlige velferden.

Stadig flere norske verdiskapere følger sosialistenes oppfordring om å «ryke og reise» fra landet, ikke av hensyn til sitt eget forbruk, men for å beskytte de norske bedriftene og arbeidsplassene fra sugerøret til politikerne som nå styrer Norge. Men det er ingen varig glede i å jage verdiskapere ut av landet. Deres forbruk og investeringer vil nemlig også blir kanalisert til deres nye bostedsland. Med andre ord er skattepolitikken til Rødt, Regjeringen og stortingsflertallet til skade for alle i Norge. Det er derfor Norge det er synd på.

Kristin Strømskag

Ordfører, Frøya kommune