Frøya inn i framtida og Nordvest C

Norge har en ambisjon om at det skal tildeles arealer for 30.000 MW havvind innen 2040.

NVE, Norges vassdrags - og energidirektorat har i den forbindelse identifisert mulige, nye områder for havvind.

Før regjeringen åpner opp for nye områder skal det gjennomføres en " strategisk konsekvensutredning".

Områdene er foreløpig forslag til arealer som skal benyttes til havvind.

Jeg skal stort sett ta for meg et område av flere som myndighetene mener er godt egnet til havvind. Dette området vil jeg belyse fordi det er lokalt og angår oss på Frøya. Det er et område som ligger rett utenfor Smøla og Titran på Frøya.

  • Navn: Nordvest C

  • Areal: 5582 km2

  • Type anlegg: flytende

  • Minste avstand fra fastland 38 kilometer.

  • Havdybden går fra 160 meter til 400 meter med en gjennomsnittsdybde på 270 meter.

En utbygging i området vurderes å ha konsekvenser for fiskeri, men vurderes ikke store i nasjonal sammenheng ifølge regjeringen.

De sier også blant annet at "det mangler kunnskap om hvordan havvind kan påvirke akvakultur til havs. Bortsett fra det fysiske vil påvirkning kunne blant annet være fra støy og vibrasjoner fra havvindanlegg".

Norges Fiskarlag gikk våren 2022 ut med et klart NEI til havvind, etter at regjeringa lanserte en storstilt satsning på havvind der hensynet til fiskerinæringa og havmiljø ikke ble nevnt. Dette til tross for at Norges Fiskarlag over lang har påpekt behovet for mer kunnskap FØR regjeringa dundrer i gang med ny industri til havs.

Fiskarlaget har erfart at fiskernes kunnskap og innspill blir bagatellisert. Det må tas reelle hensyn til fiskernes observasjoner og advarsler om hvilke effekter turbinene har og kan få for havmiljøet og bestandene. Norges Fiskarlag er redd for at utbygging av vindkraftverk i norske farvann kan bli til skade både for havmiljøet, fiskerinæringa og Norge som nasjon. Jeg har tatt kontakt med fiskere på Frøya, de er også bekymret og føler seg ikke hørt av myndighetene.

Hvorfor er det grunn til bekymring?

Årsakene er mange.

Jeg er stygt redd for at det ikke vil bli foretatt en betryggende og god nok konsekvensutredning for hva havvind vil bety for det marine mangfoldet. Faren for at økonomiske interesser for de få vil få forrang.

Det er per i dag ingen eksisterende områder for marint vern i området, men det er grenser mot et foreslått marint verneområde i nordøst. Dette er foreslått vernet på bakgrunn av Froan og Sularevet, som er et område med viktige forekomster av korallrev, men også andre sårbare naturtyper.

Deler av områder har relativt store sjøfjærforekomster.

Det foreslåtte verneområdet er i dag et særlig verdifullt og sårbart område (SVO). SVO-ene Mørebankene, Froan med Sularevet er foreslått utvidet, noe som overlapper det identifiserte området i større grad enn dagens SVO-er.

Videre er det gyteområde for flere fiskearter i store deler av Nordvest C og da særlig for vanlig uer. Gytefeltet for vanlig uer omfatter altså så godt som hele området. Vanlig uer er oppført som sterkt truet på rødlista og er en ansvars art for Norge. Det betyr at mer enn 25 prosent av den europeiske populasjonen finnes i Norge. Det registrerte gytefeltet er et av de største i Norge.

Norsk vårsild benytter også en del av det identifiserte området til vandring til gytefelt for å gyte. Her nevner jeg kort bare noen eksempler. Arealet overlapper også viktige beiteområder og migrasjonsruter for flere hvalarter. Dette gjelder spesielt vågehval, knølhval, finnhval, nise, springere, spekkhoggere og grindhval. Hvordan den rytmiske infrastøyen fra havvindturbiner påvirker navigasjonsevnen til hvalartene er ikke avklart.

Mange av våre fuglearter er svært sensitive med hensyn til kollisjoner med turbiner, da området er brukt av en rekke arter til næringssøk, hvile og gjennomflyging. Stormfugler, suler, joer, lommer, måker, alkefugler, vannfugler, skarver, dykkender og dykkere er altså svært utsatt hvis det blir utbygging av havvind i det identifiserte området som har fått navnet Nordvest C.

Vind og vær bryter ned turbinbladene, og her på Trøndelagkysten har vi til tider ekstremvær. Dette fører til stor slitasje der giftige partikler slites løs og havner i luft og hav som seinere havner i næringskjeden. Turbinbadene består blant annet av Bisfenol-A og PFAS-stoffer som slites av. Det må sies at disse stoffene finnes i mange av de produktene vi omgir oss med til daglig og diskusjonen bølger frem og tilbake om hvor store giftutslipp turbinvingene står for. I denne sammenhengen må også eksponering for turbin- og hydraulikkolje tas med i konsekvensene for havmiljøet. Fiskeriene ser faren for at all villfisket mat fra disse områdene kan bli verdiløs.

PFAS er en gruppe menneskeskapte kjemiske stoffer med høyt innhold av fluor som gir dem spesielle egenskaper. PFAS er blant de mest bekymringsfulle stoffer vi kjenner til og omgir oss med. Stoffene er svært stabile og brytes i liten grad ned i miljøet. De kalles også "forever chemicals". Flere av PFAS-ene har negative effekter på helse og miljø. Det er usikkerhet i inntaksberegninger, men PFAS- nivåene i blodprøver bekrefter at eksponeringen i Norge er lik den i resten av Europa. Det betyr at en betydelig andel av den norske befolkninga kan få i seg mer av PFAS - stoffer enn tålegrensen (tålegrensen er fastsatt av EFSA ).

De som spiser fisk og skalldyr får i seg mest PFAS, de hadde høyest konsentrasjon av disse stoffene i blodet og som hoper seg opp i kroppen over tid.

Ved alvorlig PFAS - forurensning ser vi uønskede virkninger på immunforsvaret, kardiovaskulære plager, kreft, redusert fertilitet samt at disse stoffene kan hemme fosterutvikling.

I en rekke stater i USA har alarmklokkene gått og de advarer nå mot å spise ferskvannsfisk og hjortevilt på grunn av PFAS -forurensing fra en rekke kilder.

Også Danmark har gått ut med omsettingsforbud og pålegg om nedbeiting av et budskap på 180 kyr pga. PFAS og det har vært advart mot bading i det aktuelle området. De leter etter kilden til forurensingen der havvindkraftverk er hovedmistenkt.

De samlede helsekostnadene som følge av PFAS - eksponering er nylig blitt estimert til 52 - 84 milliarder euro i året ifølge en nordisk studie. De menneskelige lidelsene i denne sammenhengen er det nok ingen som kan " tallfeste".

Et lyspunkt er at Norge nå jobber sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland med forslag om å forby hele gruppen av PFAS - produkter. Det kan bety at evighetskjemikalene PFAS blir totalt forbudt med kun svært enkelte unntak.

Sett i lys av dette er det betenkelig at vindkraftbransjen har så stor tillit når det gjelder skadeomfanget PFAS i vindkraftindustrien utgjør. En bransje som har store økonomiske interesser av å underkommunisere faren ved turbiner og forurensing synes å få for stor innvirkning.

Turbinbladene ER en stor og betydelig utslippskilde i så måte, men står fremdeles ikke på listen over utslippskilder.

Den 10. mai 2021 sier en representant fra NVE til NRK, Tromsø og Finnmark: "Etter det NVE kjenner til har slitasje i hovedsak vært et problem ved vindkraftverk til havs. Hvis det viser seg at slitasje fra turbinblad/ vinger er langt større enn forventet, kan NVE sette nye vilkår for å redusere ulempen". Da håper jeg de står ved sine ord, men jeg skjønner ikke at de kan redusere ulempen på noen annen måte enn å skrinlegge planene om havvind.

Jeg vil benytte anledningen til å berømme og fremsnakke Mausund Feltstasjon som gjør en formidabel jobb for å holde skjærgården vår rein for plast og marint søppel.

Kystområdene utenfor Smøla, Hitra, Frøya og særlig Froan blir oversvømt av marint søppel fra Norge og andre land. Golfstrømmen møter den norske kyststrømmen i Midt-Norge og sender plast inn i vår lokale natur.

Ved turbinhavari langs kysten vår vil det bli store mengder giftig utslipp og turbinhavari vil helt sikkert forekomme hvis det blir havvind utenfor Frøya og langs hele kystlinja i Norge. En katastrofe for havet vårt som vil få følger på mange individnivå i all natur.

Jeg vil oppfordre Frøya Kommune ved våre kommende lokalpolitikere om å støtte og sette av midler til Mausund Feltstasjon.

Så vil jeg også be om at de samme politikerne samler seg og sier et klart og tydelig NEI til havvindkraft på vegne av havet, artsmangfoldet, kystfiskeren og Frøyas fremtid.

Husk at forurensingen ikke har noen grenser, den holder seg ikke bare innenfor Nordvest C feltet.

Tankene går til Harald Heide Steen som sa i skikkelse av en russisk ubåtkaptein: "Jeg ser ikke den grense under vann." Utenfor Frøya og Smøla er det stor aktivitet når det gjelder kystfiske og disse områdene kan bli skadelidende og forurenset av havvindanlegg.

Faren er stor for at myndighetene vil bygge akkurat i Nordvest C feltet. Selv om det er noen kjente interessekonflikter i området, mener direktoratgruppa at området bør utredes videre.

Takk for meg og godt valg!

Astri Reppe utgående vara for Rødt Frøya.

Kilder: Europalov, Regjeringen.no, Norsk folkehelseinstitutt, NRK, Tromsø og Finnmark, Norges Fiskarlag