Nyttårshilsen fra sulværingen Ulmar Timannsvik, i Internattbakken:

2023 er snart historie.

For mange er det tid for oppsummering og ettertanke.

Sånn for ordens skyld;

Tradisjonen med nyttårsforsetter oppsto i Babylon for 4000 år siden og handlet da om å levere tilbake redskaper man hadde lånt. Noen kan få hende fulle i morgen, for å si det sånn.

Når det nærmer seg et nytt år, gjør mange opp status for året som har gått.

Det er i og for seg mange måter å gjøre det på. Man skal ikke dvele ved det som ligger bak i tid, og heller se fremover, mener noen. Det er en sannhet med modifikasjoner, som det så fint heter. Kommer vel litt an på hva som har skjedd, og hva man har gjort og ikke gjort i 2023.

Hvis lovnaden er å bli et bedre menneske i det nye året, er det garantert noe justeringer som må til. (Jfr. «Ingen er perfekt»).

Om noen mener de ikke har noen grunn til å gjøre ting bedre i det nye året, det vil si at de føler seg feilfri, da har vedkommende en lysende karriere som en fremtidig politiker. Ja, man skal ikke se bort fra en ministerpost.

Noen finner det tilfredsstillende og en form for glede i såre og ydmyke andre mennesker.

Kardemommeloven er klok; «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil».

I verdens mest solgte bok står blant annet følgende;

«Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg».

Hvis man etter beste evne prøver å etterleve disse to sitatene, så er mye gjort.

Med vanlig folkeskikk og medmenneskelighet kommer man langt.

Media har gitt oss innblikk i krigens grusomheter. Ikke minst det som skjer på Gaza og i Ukraina.

Det er vanskelig fatte hva mennesker er i stand til å gjøre mot hverandre. Det er barn som har vokst opp, og ikke har opplevd annet enn krig. De vet ikke hva fred er.

I verden i dag er 25 kriger som herjer. 90 prosent av de som dør i krig og væpnede konflikter er sivile. I krig er det ingen vinnere, bare tapere.

Av og til tar livet noen vendinger som man ikke har forutsett. En av våre kjære går bort, eller man blir rammet av en alvorlig sykdom.

Vi tar for gitt at vi kan stå opp hver morgen og være frisk.

Det er ingen selvfølgelighet. Vi må være takknemlig for alle de gode dagene vi har fått.

Det viktigste vi har her i livet er god helse.

Men man behøver nødvendigvis ikke være syk fordi om man våkner sengeliggende om morgenen. Den eneste måten å finne ut det på er å stå opp, for de som er i stand til det.

Undertegnede har merket at det har begynt å by på visse kroppslig utfordringer.

Når man er midt i 60-årene kan det begynne å gjøre seg gjeldende. «Det er en tid for alt heter det». (Det viktigste er å se fremover og ikke tilbake).

Jeg har funnet ut at enkelte legemsdeler har krympet, ja det er ikke måte på hva de har krympet.

Det kan gjøre seg gjeldende når du for eksempel skal bøye deg ned og knyte skolissene, armene på arme meg strekker ikke til. Eller det kan være at du mister noe i gulvet og du skal plukke det opp igjen. Nedturen går ganske greit det eroppturen som blir problematisk.

Et sikkert tegn på at ikke er som det var før, er når tanken om at det er mer som skal plukkes opp når du først er der nede.

Alt var ikke bedre før men noe var definitivt lettere.

Humor og galgenhumor kan være en bra form for "selvmedisinering", så fremt man er i stand til "å innta" den.

Stort sett alle av oss har dager der de ikke akkurat «har flirt sæ ihjæl».

Man trenger ikke analysere opp og ned og i mente hvorfor det er sånn.

La dagen være sånn den er, og gi f … i hvorfor det er sånn.

Jeg ønsker spesielt de som har det tungt her i livet et nytt år med mange positive opplevelser!

Det er lett å si at dere ikke må gi opp håpet, men det det eneste fornuftig jeg kan komme på å si.

Til dere andre som «prøvi å flir dåkker ihjæl i ny og ne'», fortsett med det i 2024 også!

ET RIKTIG GODT OG FRISKT ÅR TIL DERE ALLE!