Av Rune Birger Nilsen, Norges miljøvernforbund:
– Den store miljøbløffen
Jeg skal her bevise en velregissert og systematisk miljøbløff.
Bakteppet er at Regjeringen for første gang stolt viser til at vannkraft og oppdrettsnæringen inngår i de nasjonale vannforvaltningsplanene for perioden 2022-2027. Les de oppdaterte regionale vannforvaltningsplanene her.
Men så er det slik at Regjeringen gir seg selv utsettelse for å løse lakselus-problematikken til en gang etter 2027.
Ikke nok med det, effektene av rømt oppdrettslaks (rømt anadrom svartelistet regnbueørret nevnes ikke) løses ikke før etter 2033 en gang. Historisk sett har Norge jobbet tett med EU siden 2007- og har hatt godt tid på å innføre de riktige miljøgrepene. Intensjonen var at Norge skulle følge vanndirektivet fullt ut. I 2017 innførte Norge «trafikklyssystemet».
Hensikten med trafikklysordningen er å monitorere lakselusinfestasjon på villaks, som igjen avgjør produksjonskapasiteten på oppdrettslaks. I 2016 informerte Norge EFTAs overvåkningsorgan ESA om at Norge arbeider for å inkludere lakselusens påvirkning på sjøørret og sjørøye. Men kunnskapen må økes og av den årsak inkluderes ikke hensynet til sjøørret og sjørøye før vannforvaltningsplanenes periode 2022-2027 www.Vannportalen.no. Det ble ikke noe av.
Forklaringen er meget enkel. Den menneskeskapte forringelsen drevet av forretningsbasert lobbyvirksomhet, politikk og økonomisk gevinst er så omfattende at miljøforringelsen ikke kan løses uten fundamental endring av praksis.
Jeg skal ikke bli for teknisk her, men det er viktig å forstå at Regjeringen feilaktig anvender §9 i vannforskriften for å utsette innfrielse av miljøkravene. Basert på gitte kriterier åpner §9 riktig nok opp for å gi nasjonale organer seks år utsettelse til å oppfylle kravene i vanndirektivet, men tidsfristen kan kun forlenges når vanskeligheter med å gjennomføre vanndirektivet skyldes «naturforhold» og gjelder kun midlertidige forhold. Det vil si at forringelse drevet av politisk partiprogram eller økonomiske drevet gevinst jakt ikke kvalifiseres for å anvende §9 i vannforskriften, noe som understøttes av vanndirektivets artikkel 4.6 og 4.7.
Først 14. desember 2018 innførte Norge vanndirektivet i norsk lov og rett, gjennom Naturmangfoldloven 26a.
Det betyr at fra dette tidspunkt forpliktet Norge seg formelt til å følge vanndirektivets retningsvalg og krav. Alle er ikke kjent med vanndirektivet, men jeg kan informere om at vanndirektivet setter svært strenge krav til nasjonal ivaretakelse av vannmiljøet.
Oppdrettsnæringens negative påvirkning på vannmiljøet står fremdeles uløst, og til samme tid utvides oppdrettsnæringen. Trafikklyssystemet virker ikke beskyttende nok for villaksen og trafikklysordningen har per 2023 ikke inkludert lakselus på sjøørret, sjørøye, rømning, dyrevelferd sykdom og avfallshåndtering.
Det er lov til å stille spørsmålstegn til lovligheten av å kaste mikset avfall rett ut i sjøen. Sedimentene under oppdrettsanleggene inneholder gift og det er funnet tungmetall i krabbekjøtt, som knyttes til oppdrettsanlegg.
Norge kan ikke tillates å gi seg selv utsettelser på bakgrunn av feil anvendelse av lovverk, eller fortsette med lange utredninger. Norge har siden 2007 ikke fulgt vanndirektivets retningsvalg og krav. Forurenser betaler-prinsippet må følges opp med handling.
Tålmodigheten er over. Det er på høy tid å ta opp mangelen på vanndirektivets etterlevelse i en norsk rettssal.
Rune Birger Nilsen; Mathopen