Av Pål G. Storø, leder i Frøya Næringsforum

Frøya – et distriktspolitisk eventyr. Åpent brev til regjering og Storting.

Alle politiske partier har som målsetting å opprettholde levende lokalsamfunn i hele Norge. Hver valgkamp inneholder en debatt om distriktspolitikken. Ved siste stortingsvalg var det blant de viktigste temaene.

Vi som bor på Frøya vet mye om hva som fungerer. På begynnelsen av 2000-tallet var folketallet i ferd med å bli mindre enn 4.000 innbyggere. Mindre enn 20 år etterpå snakker vi om at vi snart er over 6.000 innbyggere.

Hvorfor spør ingen av de som styrer landet oss om hva som er suksessoppskriften? Kanskje det er fordi de ikke vil like svaret?

Det finnes mange viktige distriktspolitiske virkemidler. Innovasjon Norge, SIVA, landbruksoppgjøret, kommuneøkonomien, regionale utviklingsmidler og samferdselspolitikk - er alle eksempler på viktige politikkområder som bidrar til de distriktspolitiske målsettingene.

Vi benytter mange av de ulike virkemidlene som finnes i en rekke ordninger, målrettet mot distriktene, her på Frøya. De har bidratt, men de er ikke begrunnelsen for at vi har lyktes så fantastisk som vi har gjort.

Vi har lyktes fordi vi har hatt gründere som har forstått at havbruksnæringen gir unike muligheter for en kommune plassert «midt i» Golfstrømmen.

Vi har lyktes fordi disse gründerne har turt å satse, har vært dyktige, sikkert også noen ganger heldige – og – fordi norske politikere har gitt havbruksnæringen gode rammevilkår.

Vi har lyktes fordi våre gründere har ønsket å bo på Frøya, fordi de har vært opptatt av å bygge opp en leverandørindustri i kommunen, slik at det som skjedde i merdene på havet ga «ringer i vann» på land.

Derfor har vi nå fire børsnoterte selskaper i vår, relativt lille, kommune. Og vi har en «skog» av store og små bedrifter, i tillegg til de fire «lokomotivene».

Folk flytter til Frøya, de bosetter seg her, vi er en levende kommune med «lys i husene», innbyggertallet vokser kraftig, kommunen har voksesmerter – og det føles godt.

Og vi bidrar til fellesskapet. Tusenvis av ansatte er i jobb og betaler skatt. Bedriftene går med overskudd, og betaler skatt. Bedriftene representerer store verdier, og eierne betaler store summer i formueskatt. Kommunen kan glede seg over betydelige inntekter gjennom produksjonsavgiften.

Vi bidrar til at landet får store eksportinntekter.

Over 20% av all lakseproduksjon i Norge skjer i vår region. Ungdommen planlegger for en framtid på Frøya. De utdanner seg innen havbruk, og NTNU forstår våre unike kvaliteter når de nå ønsker å etablere en egen satellitt for Ocean Space Center på Frøya.

Det er ingen tvil om at mange av våre selskaper har tjent mye penger. Det er heller ingen tvil om at eierne av disse selskapene har blitt rike. Samtidig er denne rikdommen først og fremst knyttet til verdier i selskapene.

Det er fisk i sjøen, merder, båter, industrianlegg og produksjonsutstyr. Det er overskudd, og sterk økonomi i selskapene, som har gjort at eierne har kunnet investere i framtiden, og som har gjort Frøya til et distriktspolitiske eventyr.

Likevel er vi fulle av nye ideer. Bedriftene på Frøya har store planer for videre investeringer, nye forretningsområder og ny aktivitet.

Vi vil ha enda flere innbyggere, enda flere i jobb, skape enda større verdier, og bygge den eksportnæringen som vi i Norge kan leve av etter hvert som olje- og gassnæringen avvikles.

Det er i dette perspektivet vi må se forslaget om innføring av en grunnrenteskatt. Den vil ikke føre til at bedriftene våre går konkurs. Lyset vil ikke bli slukket i husene på Frøya. Eierne vil ikke i samlet flokk flytte til utlandet.

Men det vil ha store konsekvenser for planlagte investeringer.

Nye ambisiøse utviklingsplaner legges bort. Det er først og fremst kommende arbeidsplasser som rammes av dette. Det vi alle skal leve av når vi ikke lenger skal leve av oljen og gassen.

Det er bortfall av tusenvis av nye arbeidsplasser, som man har planer for i Kyst-Norge, som er problemet. Det er rett og slett framtida som er taperen.

Snart vil representanter fra alle de politiske partiene igjen diskutere distriktspolitikk. De vil konkurrere om velgeren med ulike løfter til oss som bor i distriktene.

Vårt budskap er helt klart: Det viktigste distriktspolitiske virkemidlet for Kyst-Norge er fravær av grunnrenteskatt.

Nå er det sagt, og dermed kan vi si til dere politikere – dersom dere nå innfører grunnrenteskatt i havbruksnæringen så vet dere konsekvensene.

Dere er advart.