Under leser du Frøya kommunes forslag til høringsuttalelse om grunnrenteskatten. Administrasjonen har laget et forslag, som kommunestyret skal ta stilling til:
Frøya kommunestyre slutter seg fullt ut til NFKK (Nettverk for fjord- og kystkommuner) sin høringsuttalelse, og posisjonsnotat fra Sjømat Norge.
På lik linje med NFKKs og Sjømat Norge er Frøya kommunestyre svært bekymret for hvordan forslaget om innføring av grunnrenteskatt på havbruk vil slå ut for vertskommunene og ikke minst næringslivet, da forslaget i liten grad er konsekvensutredet.
Det kan se ut som om at Finansdepartementet har brukt en sjablongmodell hentet fra olje – og energinæringen, næringer uten biologiske råvarer.
Havbruksnæringen er kun basert på biologiske råvarer med en utfordrende produksjonskjede og med det stor usikkerhet i forhold til vekst og avkastning spesielt knyttet til foredlingsdelen av produksjonskjeden.
Frøya har et stort volum når det gjelder foredling av laks. Om lag 63 % (1005 ansatte) av alle som er sysselsatt i havbruksnæringen på Frøya er knyttet til foredling, og dette utgjør hele 31 % av alle sysselsatte i alle næringer i Frøya kommune.
Frøya kommune er med det godt kjent med foredlingsindustrien og de konsekvenser man får når etterspørselen etter de foredlede produktene uteblir.
På begynnelsen av 90- tallet og fram til 2006, var havbruksnæringen en omskiftelig næring med flere konkurser og lite forutsigbarhet for de som hadde mot til å satse.
I tillegg opplevde Frøya på denne tiden liten næringsutvikling og stor befolkningsnedgang.
Dette medførte redusert skatteinngang og endte med at kommunen ble en ROBEK-kommune fram til 2007.
Fra 2007 og utover ble havbruksnæringen i større grad en helårsnæring med større etterspørsel etter laks og foredlede lakseprodukter.
Befolkningsveksten har for Frøya kommune ligget på topp fem i Trøndelag med en årlig vekst mellom 1,0 – 1,4 % fram til i dag. Det vil si at folketallet har økt fra 4.056 i K1 i 2006, til 5.327 i K3 i 2022.
Næringens og tilknytta leverandørers betydning for å opprettholde vekst og optimisme helt ytterst ved kysten er av stor betydning for den veksten som er skapt, og har medført store positive ringvirkninger for vår kommuneøkonomi som ingen politiske virkemidler har klart før.
Grunnlaget for en kommune er befolkningsvekst, både tilflytting og fødsler. Da må vi ha jobber. Det er den jevne skatteyter som bygger en bærekraftig kommune.
Også de siste årene har det vært utfordrende tider for næringen, som næringen har håndtert på en god måte fordi verdiskapningen har vært god.
Frøya kommune - folketallsutvikling fra 2006 – 2022
Frøya har i dag en direkte sysselsetting i havbruksnæringen på om lag 1.600 personer, noe som tilsvarer 49 % av all sysselsetning i kommunen.
Antall sysselsatte i indirekte næringer er på 820 personer, noe som tilsvarer 25 % av all sysselsetning på Frøya (ref. Trøndelag i tall).
Frøya kommunestyre er derfor svært bekymret for grunnrenteskatten på havbruksnæringen, både når det gjelder omfang og nivå av beskatningen, og når det gjelder tempoet for innføring.
Vi er ikke i tvil om at dette vil gi store konsekvenser for kommunenes viktigst næring.
Frøya kommune deler mange av de samme bekymringene som næringslivet har, der de peker på dramatiske konsekvenser med blant annet:
Konfiskering av store verdier bygget opp av gründere og investorer som har tatt risikoen - og hvor staten hverken så eller forstod potensialet i næringen. Staten ønsket ikke å ta risiko og valgte heller å selge seg ut av næringen.
Økt mistillit til Norge internasjonalt - krav til økt risikopremie for investeringer og politisk usikkerhet i et land som har vært kjent for forutsigbarhet.
Dramatisk børsfall - rammer også hundretusener av mennesker som har investert i bla de store aksje- og pensjonsfondene.
Investeringer for over 35 milliarder kroner er lagt til side eller satt på vent langs kysten som en konsekvens av forslaget. Det omfatter både havbruk og tilstøtende næringer som er leverandører.
Redusert inntjening gir mindre kapital til innovasjon og utvikling, så vel som miljø- og bærekraftstiltak.
Massiv inndragning av investeringskapital og kontantstrømmer fra kystens havbruk. Den viktigste kilde til verdiskaping og sysselsetting langs store deler av norskekysten blir konfiskert. Utbyttene fra havbruk går primært med til å betale formueskatt og utbytteskatt for å betale formuesskatten. Omtrent like mye går til reinvesteringer i annen virksomhet langs kysten som gir verdiskapning og skaper enda flere arbeidsplasser. Med den nye skatten vil utbyttene bli kuttet og dermed også føre til mindre investeringer i annen virksomhet.
Rammer investeringer i hele verdikjeden og avledet virksomhet - det store industrielle økosystemet med havbruk som den viktigste kapitalkilden. Det er med det kystens livsnerve som står på spill.
Oppdrett av laks og andre arter – å dyrke havet – er av myndighetene fremhevet som den viktigste næringen for å skaffe eksportinntekter etter at oljen en gang tar slutt.
Forslaget har allerede fjernet ca 80 milliarder i verdier bare fra de børsnoterte selskapene, og bankene har fått svekket sine pantesikkerheter vesentlig. Med redusert inntjening vil det vil bli dyrere og vanskeligere å skaffe til veie både egenkapital og fremmedkapital.
Frøya kommune finner det svært uheldig at havbruksnæringens inntekter skal beskattes ut fra en normpris hentet fra laksebørsen Fish Pools Nasdaq-pris.
Dette er en pris som ikke gjenspeiler den reelle prisen i markedet for laks. Videre tar den ikke hensyn til forskjeller i kvalitet og størrelse slik rapporten
«Lakseskattens utfordringer» beskriver (Junior Consulting, nov 22). Forslaget har allerede medført at det nesten ikke lenger inngås kontrakter på viderefordeling i Norge.
Frøya kommune konstaterer at normpris slik den er beskrevet, allerede har gitt store negative konsekvenser for foredlingsindustrien der om lag 750 har mottatt permitteringsvarsel og vil være konkurransevridende i forhold til andre nasjoner.
Dette kan resultere i at laksen eksporteres ut av landet for foredling. Her gambles det med havbruksnæringens konkurranseevne og vi kan komme til å miste tusenvis av arbeidsplasser på kort og lengre sikt. Frøya kommune kan ikke se at det generelle presset i norsk økonomi medfører et særskilt behov for lavere investeringer i utkantene i kyst-Norge.
Tvert imot går flyttestrømmen hovedsakelig fra distriktene til de store byene, og det er svært uheldig å innføre en særskilt skatt på en kystnæring som kan forsterke flyttestrømmen til sentrale strøk.
Frøya kommune er særlig bekymret for at forslaget vil gjøre det mindre attraktivt for ungdom å bli boende eller flytte til utkantdistriktene. Sjømatnæringen har vært den viktigste drivkraft for å få ungdom til å bosette seg i mange av våre kystsamfunn de senere årene, og helt avgjørende for hele den samfunnsmessige infrastruktur på Trøndelagskysten.
Uten denne næringen hadde kommuner som Frøya heller ikke hatt økonomisk grunnlag for å opprettholde sine skole-, helse-, velferds- og kulturtilbud på dagens nivå. Dette gjelder vår fremtid.
Frøya kommune finner det svært uheldig at det fremmes et vidtgående forslag som først og fremst får direkte konsekvenser for liv og virke i lokalsamfunn langs hele kysten. Fra regjeringskontorene i hovedstaden fremmes forslag uten konsekvensutredning og uten av kyst-Norge er involvert.
Frøya kommune ønsker en bærekraftig havbruksnæring med forutsigbare rammebetingelser som sikrer en fortsatt sunn utvikling. Det er avgjørende at selskapenes egenkapital kan møte framtidens satsninger innenfor havbruksnæringen, for videre utvikling og til det beste for vertskommunene.
Forslaget til grunnrenteskatt gir ikke grunnlag for verdiskapning, grønt industrielt skifte, sysselsetting og bosetting langs norskekysten.
Tvert imot – det skaper stor usikkerhet om kystens fremtid.
Frøya kommune vil avslutningsvis appellere til å ta NFKK og havbruksnæringens anmodning om at det snarest må settes i gang en grundig konsekvensutredning av forslaget og dets omfang og innretning, før en eventuell grunnrenteskatt iverksettes.
NB! Høringsuttalelsen skal opp til politisk behandling i kommunestyret 15.desember.