Midt på 70- tallet kom Falkanger skofabrikk med ny variant av vanlige tresko som kaltes «platå-tresko». En ikke fullt så urban utgave av de bandmedlemmene i Nazareth, Slade og Uriah Heep hadde og som man måtte ha en liten gardintrapp for å komme opp i. «Fotbunan» egnet seg lite for de som plagdes med høydeskrekk.

Det var limt/spikret noen «rågummiplater» (cirka 4-5 centimeter tykke) under sålen på et par vanlige tresko.

Etter sigende skulle dette visstnok være mote på den tida. Så vidt meg bekjent tok ikke salget av disse «monstrene» helt av.

Årsaken kunne muligens ha noe med manglene markedsundersøkelse å gjøre, eller at antall ankelbrudd og forstuinger økte merkbart etter at «platå-treskon» kom på markedet.

Jeg hadde et sånt par.

Produsenten burde ha opplyst at det kunne medføre en hvis fare for «selvskading» om de ble brukt til festsko, og da tenker jeg ikke spesielt på jultrefest. «Platå-tresko» og gjærholdig drikke der du oversteg lovlig promillegrense var ikke helt forenlig.

«Datt du ut tå platå-skon oinner fart koinn du ressiker og bryt åv skankan.

Det var en hårfin balansegang og fallhøyden var stor, for å si det sånn.

På 60-,70- og 80-tallet var det en restaurant som lå i 2. etasje i Prinsen bygget i Trondheim. Navnet var «Sommerresturanten». Som det går fram av navnet, var den åpen i sommerhalvåret.

Det var det «hotteste vannhullet» på den tida.

Fredags- og lørdagskveldene kunne køen av feststemte mennesker nå helt ut på fortauet.

Gluntan, Four Jets, Difference, Saunters, Candy, Tellus, Vikings, Red Fox og andre trønderske band sørget for dansemusikken.

Hvert år, på slutten av august var(er) det Fiskerimesse i Trondheim.

Mange av «feskaran» på Suln reiste inn for å være med på «mæssa».

De som var troende bodde enten på Norrøna eller Misjonshotellet. De som var troende til litt av hvert, bodde på hotell Phoenix og hotell Nordkapp.

Ikke riktig alle, spesielt de som bodde på hotell Phoenix, var overvettes interesserte i det som foregikk i og rundt Nidarøhallen på Øya.

Mulig de trodde at messeområdet var i og rundt «Phoenixhaven».

De slappet av på hotellet den uka «mæssa» varte. Jeg skal ikke gå nærmere inn på hva de slappet av med, men enkelte ble veldig slappe etter å ha slappet av en ukes tid.

Jeg tror flesteparten av byens hoteller, spesielt Phoenix, hadde en veldig stor andel av årsomsetningen sin i den uken som «mæssa» pågikk.

Noen «Sulværenga» (inkludert undertegnende) hadde hørt om denne Sommerresturanten, og bestemte seg for å avlegge den et besøk.

Kleskoden på Sommerresturanten bar preg av 70-tallets mote, blant annet slengbukse og platåsko. Vel og merke ikke platå-tresko.

Vi var vel ikke like urbant kledd som de fleste av de andre rutinerte festdeltakerne.

Som vanlig var køen lang, men etter en liten times venting så vi porten til det aller helligste foran oss.

Foran porten stod det ei god gammeldags dørvakt og vurderte hver enkelt før han slapp dem inn, i all hovedsak om de hadde et alt for bredt ganglag.

De fleste slapp inn, men noen fikk beskjed om å «gå sæ ein tur».

Det var ikke overskredet promillegrense som ødela festkvelden for oss, det var mer «fotbunan» vi hadde iført oss.

Dørvakta, som før øvrig var en smule «breiar over ryggtavla» en alle oss til sammen, stoppet oss resolutt og sa klart ifra at her kom vi ikke inn.

«Kåffer det»? spurte en av oss.

Gledesdreperen mente årsaken var innlysende;

«Dæffen kis, du har jo træsko på dæ»!

Vi argumenterte med at utpå Suln brukte vi «træsko» til hverdag og fest, med unntak av «ainndagsfæsten i kapellet og begravelsa», da var det spiss-sko som gjaldt.

Jeg tror ikke dørvakta skjønte så mye av våre innvendinger, spesielt det med «Ainndagsfæsten».

Men jeg mener bestemt at vi ble utsatt for grov rasediskriminering grunnet vårt lite urbane antrekk og «sprog».

Hadde dette vært i dag ville han i dressjakke størrelse 58 blitt anmeldt og straffeforfulgt. Straffeutmålingen ville sannsynligvis ført til 2 år på vann og brød i et høyrisikofengsel.

Neste gang vi stod foran dørvakta hadde vi iført oss mokasiner med dusk.