«Gåten Agnes» er en dokumentarserie laget av NRK Trøndelag og Tore Strømøy, med fokuset rettet mot livet og skjebnen til Agnes Waade fra Leksvik på Fosen.
Hun ble urettmessig ærklært for åndssvak i ung alder, og ble gjemt vekk på gården til familien. Der ble hun værende. I dokumentarserien kommer det også frem at hun skal ha blitt utsatt for gjentatte og alvorlige seksuelle overgrep.
Tore Strømøy begynte å lage et program om Waade for første gang på 80-tallet, men måtte av ulike årsaker legge det på hylla.
– Det har plaget meg at jeg aldri ble ferdig med dette prosjektet, har han tidligere uttalt til NRK.
Tore er foreslått som ny RBK-leder
– Synd
Frøya har pratet med Strømøy om hvordan han opplevde det å på nytt kaste lys over saken, og hvordan det har blitt mottatt i bygda.
– Vi inviterte dem som kunne ha noe å bidra med ned til Krobua en dag. Da kom det to stykker. Noen har sendt meldinger og ringt, og ville fortelle om saken, men uten det, samt velvillig bistand fra familie, kunne vi ikke fortalt historien, sier Strømøy.
Til tross for at flere ville fortelle, legger han til at det også var mange som ikke turte å stille opp, fordi de var redde for hvordan de skulle få det i bygda ellers.
– Det er litt synd. Flere vi har snakket med hadde ting å si om saken, men de ville ikke stå frem med det på kamera. De var nok redde for at det ville få konsekvenser, men jeg vet ikke hvilke. Kanskje er det rett og slett snakk om ubehag, sier han, og fortsetter:
– Det er en stor verkebyll som har ligget over Leksvik i lang tid, men jeg tror at det beste er å kutte den opp, få ut skitten og gå videre.
Mausund vil få lærerinnrykk
– Tar et oppgjør med det
Én av grunnene til at Stømøy har laget serien, er for at andre i landet kanskje skal lære av det.
– Det er nok ikke det eneste lokalsamfunnet der lignende har skjedd, så målet er ikke bare å kaste Leksvik under bussen. Jeg ser at det er mange i bygda som har tatt tak i det etter at serien ble vist på TV, og det er kommet forslag om å reise en Agnes-statue og arrangere en Agnes-marsj. Yngre generasjoner tar et oppgjør med det, sier han.
Tidligere denne uken kom det frem at ordfører i Indre Fosen kommune, Bjørnar Buhaug, har fått meldinger fra opprørte mennesker rundt om.
– Hvilke tilbakemeldinger har du fått?
– Det er stort sett gode tilbakemeldinger fra folk som er glad for at man tørr å ta i slike saker, og løfte frem de som ellers ikke hadde blitt hørt. Men jeg har også fått meldinger fra folk som mener at saken burde forblitt nedgravd og blitt kalt kjeltring. Den kritikken tar jeg ikke så veldig alvorlig. Men jeg synes det er unødvendig å sende hatmeldinger til ordføreren, som så vidt var født da dette pågikk. Jeg tror det er bra at folk engasjerer seg, men noen går nok litt for langt noen ganger, svarer Strømøy.
Sett av over 400 000
– Hvilke tanker sitter du igjen med etter å ha laget dokumentaren om Agnes Waade?
– Jeg sitter nok igjen med den følelsen som de fleste andre sitter igjen med, at her er det et menneske det er begått fryktelig urett mot – som mange har sett, men ingen har sagt noe om, sier han.
Tall hentet fra Kantar på torsdag, viser at til sammen 441 000 personer har sett den første episoden av «Gåten Agnes», på lineær- og nett-TV. Strømøy er fornøyd med at saken til Waade har nådd ut til så mange publikummere.
– Det er fantastisk. Det som er så artig; Jeg så et innlegg fra en ungdom på TikTok, som oppfordret til å se programmet. Det har blitt en «snakkis», sier han.
Agnes Waade
Agnes Waade ble erklært for åndssvak, det vil si psykisk utviklingshemmet, da hun begynte på barneskolen i Leksvik. Senere da hun i voksen alder kom på Gaustad sykehus i Oslo, kom det for en dag at hun slett ikke var åndssvak, men døvstum.
Det ble i 1988 slått fast av Frostating lagmannsrett at Agnes Waade hadde vært utsatt for feilbehandling fra kommunens side. Saken ble anket av daværende Leksvik kommune, som i dag utgjør en del av Indre Fosen kommune, til Høyesterett. Der ble det fastslått at saken var foreldet.
Opp gjennom livet var Waade knyttet til en hel rekke forsvinninger. Hun rømte fra alt og alle, for så å dukke opp igjen etter ei tid.
2. oktober 1990 forsvant hun på ny. 63-åringen skulle aldri komme til rette i live igjen. Levningene ble først funnet i august 1991 av noen barn.