ULLGRISEN SVEIN`S TANKER PÅ EN JULEAFTEN

Jeg er jammen meg heldig jeg som ligger her på juleaften og koser meg i halmen sammen med brødrene mine Gunnar, Alf, Josef, Lille Svein og Ginger.

Jeg er storebror Svein, født en vårdag i april i det herrens år 2018, i et skogholt på Fosen.

Skjebnen førte meg, de 5 søsknene mine, samt mammagrisen vår Morull, hit ut til denne vakre øya langt ute i havgapet. Jeg er av griserasen ullgris, også kalt Mangalitsa med opprinnelse i landet Ungarn. Noen kan tro at vi er ville svin, slik som villsvinet, men vi er bare litt snarlike.

Jeg tror nok at det er tennene som så vidt stikker ut på begge sider av munnen som er årsaken til misforståelsen. Det er jo utrolig viktig at vi har gode tenner vi som tygger på det meste.

Mister man tennene, ja da er det bare å legge inn årene, eller gå opp på toppen av et fjell – og bare vente til noen kommer og henter deg hjem til grisehimmelen.

Om jeg blir en gris med vinger, eller om jeg blir hentet av en gris med vinger, det er jeg usikker på.

Jeg har for sikkerhetsskyld telt oss nå i kveld, og ja, vi er fulltallige – 6 stk.

Det er ingen selvfølge at griser får feire jul.

Jeg har hørt historier om griser som hele livet sitt har spist ensidig kost, eksempelvis bare kanelkake – og fisk. Slikt er mystisk synes jeg, jeg aner ugler i mosen av slikt skal jeg være ærlig. Jeg har hørt om og har selv erfart at slekt og venner plutselig har forduftet slik oppunder jul. Dette er besynderlig, litt skremmende og litt vemodig.

Men det går stadig bedre, jeg savner både Morull og søsknene mine, men tiden leger, og livet blir lettere og stadig mindre sorgtynget.

Morull fortalte at juleaften egentlig er fødselsdagen til en liten gutt som ble født for sånn ca 2000 år siden. Det er jammen lenge siden. Jeg lurer på om noen kommer til å feire fødselsdagen min en vårdag i april, jeg husker ikke hvilken dato, om 2000 år. I grunnen så er alt mulig, man kan aldri være helt sikker på noe.

Denne gutten ble født i en stall han. Denne stallen må ha vært litt større enn grisehuset vårt, for her er det ikke plass til muldyr, sauer, kuer, engler, Jesusbarnet, foreldrene Maria og Josef og De tre vise menn, det er bombesikkert. Tenke seg til at mammaen og pappaen ikke fikk leid seg et rom på hotellet fordi det var helt fullt. Hadde de kommet hit, skulle de jammen fått kommet inn.

Da kunne for eksempel Josef (gris), Alf og eller Gunnar gått ut, det burde gått greit det.

Jeg vet at krybba er fantastisk god å ligge i. Jeg lå en periode fast i denne – bare rett og slett fordi det var så deilig. Det vil si, jeg satt ikke fast, for jeg spratt opp hver gang krybba, eller vi kaller det også trauet, skulle fylles opp med mat.

Min gode og tillitsfulle venn rødstrupen ville nok sunget sine vakreste toner for Jesusbarnet, det er jeg sikker på.

Dersom Jesusbarnet skulle blitt lagt i krybba vår, så hadde han holdt varmen. Janus hadde vært unødvendig, for vi griseguttene er mange 1000 kilowatt til sammen.

Musene som elsker å være i halmen sammen med oss grisene, måtte i så fall fått beskjed om å skjerpe seg. Dersom de har fått i seg for mye søtt er de ustyrlige. De hopper fra tryne til tryne, som om trynene våre er en trampoline. Da må vi enten nyse eller le fordi det kiler så fælt.

Det hadde tatt seg ut om vi hadde vekket Jesusbarnet opp fra sin søteste søvn. Vi tok faktisk imot en gjest her noen dager en hard vinter for et par år siden.

Helt plutselig en morgen våknet vi av kraftige flaksende vingeslag. Jeg som er litt på kanten lettskremt begynte å tenke på en eitrende bister og flammesprutende drage fra et eventyr som jeg ble fortalt av rånen Jurgen Klopp fra en gård på Sør- Frøya, den gangen han var på besøk hos mamma. Besøket resulterte i at jeg ble storebror.

Ja- nå snakker jeg meg helt bort i staur og vegger igjen. Det var de vingeslagene, ja, de tilhørte en stor havørn. Havørnene er store altså – men ved et raskt tankeoverslag så kom vi fram til at han ikke var farlig for oss grisene som faktisk er enormt tunge.

Ørnulf som han het var svært omgjengelig han, og vi spiste sammen i fred og fordragelighet alle sammen, griser, mus, rødstrupe, gråtrost, svarttrost, gjerdesmett og ørn, muligens også en måse.

Vi tok imot Ørnulf med, skal vi si åpne bein og klover, for armer, det har vi jo ikke. Vi er gjestfrie og vi har store hjerterom. Dagen etter hadde Ørnulf med seg en annen ørn som satte seg i åkeren for å bivåne etergildet. Etter dette kom ikke Ørnulf tilbake for å spise sammen med oss.

Kanskje sa ledsagerørna : «Hør her kjære Ørnulf, vi ørner skal ikke spise grisemat. Vi skal spise en annen kost som gjør at synet blir sylskarpt og får fjærene til å virke optimalt i både oppdrift og neddrift». Jeg tenker ofte på Ørnulf – jeg håper at han har det bra – han ble jo en venn i livet. Egentlig så liker jeg å tro at han kretser over oss -

at han har det store overblikket over alt som beveger seg her nede på jorden.

Det er ikke alltid vi brødrene ullgris syns det er like lett å dele den gode maten oss imellom.

Vi knuffer og buffer vi grisegutta når godis blir servert. Men det er viktig å dele.

Morull sa alltid at alle må få – alle skal ha.

I dag fikk vi mye fin mat. Til dessert ble vi servert riskrem med rødsaus. Det skal det være på en juleaften- den var nydelig!! Det ble slafset både over og under en lav sko – mulig at fjøsnissen på nabogården hørte oss. Han er søskenbarnet til fjøsnissen vår.

Hver desember dukker han opp fra gudene vet hvor, og han sørger for at vi har det så bra som mulig. Fjøsnisser er dyrenes venn - både husdyr og de ville dyrenes gode venn. Han har et behagelig og kjærlig vesen. Når fjøsnissen dukker opp bringer han med seg en fredelig og harmonisk atmosfære. Han er alltid sammen med oss hver juleaften – og nå venter vi på at selveste Julenissen og reinsdyrene hans skal komme innom oss. Å få besøk av Julenissen er årets store begivenhet. En gris kan aldri vite om han vil kunne oppleve neste jul. Desto mere takknemlig er jeg her jeg ligger på deilig ny halm sammen med brødrene mine. Måtte fred og fordragelighet bre seg over alle griser, alle dyr og fugler – og alle mennesker på denne vår Moder Jord i alle dager og netter heretter.

God jul <3